Artikkel fra Helsemagasinet Vitenskap og fornuft

Info vitaminer/mineraler/avgiftning

NOEN ANBEFALTE TILSKUDD 

Omega-3-fettsyrer komplett (EPA, DHA og ALA) 

VITAMIN D3

Mangel kan være årsaken til blant annet depresjon, astma og influensa. 

D-vitamin er egentlig et steroidhormon som er med på å påvirke hundretalls gener i de fleste av kroppens celler. Derfor kan det potensielt sett påvirke helsen din på flere forskjellige måter. 

Det er en utfordring å få i seg tilstrekkelig med D-vitamin gjennom kosten. Det er få matvarer som inneholder vitaminet, og mengden D-vitamin er lav i hver matvare.

Matvarer som inneholder D-vitamin er fet fisk, fiskelever, beriket melk, smør, eggeplomme og sopp. Det finnes imidlertid kun to måter å få i seg tilstrekkelig med D-vitamin:

1. Den aller beste kilden til D-vitamin vi har er sol på naken hud om sommeren.

2. Når høsten nå er her og med vinteren er rett rundt hjørnet, er det å ta tilskudd av «solvitaminet» eneste løsning.

I Norge er anbefalingen 10 µg (mikrogram) (400 IU) pr dag, men man kan stille spørsmålstegn ved om denne mengden egentlig er tilstrekkelig for å unngå mangel på D-vitamin?

Fler og fler forskere og eksperter hevder at vi bør få i oss mellom 25 og 50 µg hver dag (1000-2000 IU). Mange mener til og med at for voksne er det nødvendig med opptil 5000 IU pr dag i en periode ved mangel. Det er ingen forskning som pr i dag viser at disse dosene gir D-vitaminforgiftning. På bakgrunn av dette har forskere og eksperter i Sentral- Europa nå kommet med nye anbefalinger for D-vitamin som er betydelig høyere enn tidligere. I dag får vi ikke kjøpt doser på over 10 µg, men i f.eks. Sverige, Storbritannia og USA får man kjøpt langt større doser. Norge henger etter, og har heller ingen planer om å oppjustere anbefalingene.

Anbefalt dose for D-vitamin for lav. Dette fordi nyere forskning viser at vitaminet ikke bare er viktig for å opprettholde en sterk benmasse og unngå benskjørhet og rakitt.

D-vitaminet har også en hel rekke andre funksjoner i kroppen. En rekke studier viser at lav D-vitaminstatus også kan være årsaken til depresjon, autisme, schizofreni, demens, fibromyalgi, revmatiske sykdommer, influensa, benskjørhet, psoriasis, astma, høyt blodtrykk og hjerte-karsykdommer. Mye tyder på at et godt D-vitamin lager også kan forbygge flere krefttyper, og dessuten er det godt for muskler, viktig for immunforsvaret og bekjemper infeksjoner. Tarmsykdommene Crohns sykdom og ulcerøs kolitt er betennelsessykdommer som sannsynligvis forårsakes av en feilregulering av immunforsvaret. Vi vet ikke hva som er årsaken til sykdommene, men enkelte genvarianter og bakterietyper i tarmen antas å kunne påvirke utviklingen av sykdommene. Ny forskning tyder på at D-vitamin kan bedre sykdommene. Det er gjort mye forskning på laboratoriedyr, men vi har også mange observasjonsstudier og noen studier på mennesker som viser effekt. 

Derfor burde også Norge øke anbefalingene betraktelig og den restriktive detaljstyringen av kosttilskudd i Norge burde justeres deretter.

Dette er nødvendig fordi det viser seg at en stor del av Norges befolkning har en lavere verdi av D-vitamin i blodet (under 50 nmol/L) enn det man bør ha (normalverdien bør ligge på 100-150 nmol/l), og det på tross av at det er allment kjent at vi bør ta tilskudd i vinterhalvåret, og at mange i Norge faktisk tar tilskudd.

Mangel på D-vitamin gir sykdommer! En av hovedteoriene til at vi i Norden har flere tilfeller av blant annet MS (Multippel Sklerose) enn de mer solfylte landene er mangel på D-vitamin.

Man har også sett en sammenheng mellom mangel på D-vitamin og diabetes type 1. Hos personer med overvekt og diabetes type 2 har man sett lave verdier av vitamin-D. Er man overvektig trenger man dessuten mer D-vitamin enn hvis man er normalvektig. Det er også veldig viktig med tilstrekkelig D-vitaminlager når man er gravid og ammer.

Optimal dosering voksne ligger trolig i området 75-125 µg/dag. D-vitamin bør måles ved blodprøve. Internasjonale studier viser at i mange vestlige land har hele 70 % av befolkningen lavere enn optimalt nivå. Måleenhetene er  nanomol (nM), og verdien bør trolig ligge mellom 50 og 100 (enkelte forskere mener at nivået bør ligge på 100-150 nM/L).  Opptaket av D-vitamin fra tarmen avhenger til en viss grad av forekomsten av vitamin K1 og K2, samt vitamin A. Er man mye i solen kan man produsere 25000IE (625 mikrogram daglig i huden. Anbefales inntak av 5000 IU (IE) (125 mikrogram). 

Tegn på vitamin D underskudd:

- utmattelse, muskelsmerter/svakhet, muskelkramper, leddsmerter, kronisk smerte, vektøkning, høyt blodtrykk, urolig søvn, dårlig konsentrasjon, hodepine, blæreproblemer, forstoppelse/diare, stadige virusinfeksjoner. 

VITAMIN C

C vitamin er nødvendig for at kroppen skal kunne danne hvite blodlegemer til immunforsvaret, viktig for dannelsen av bindevevsproteinet kollagen og hudens evne til å lege sår. Nødvendig for regulering av kroppens jernopptak og for fettforbrenningen. Bidra til å forsinke aldringsprosessen, motvirke for høyt innhold av farlig LDL kolesterol i blodet, kan virke forebyggende mot grå stær. Er viktig for kroppens avgiftningsevne. Stress, røyking, trening øker kroppens behov for vitamin C, og for allergikere da det kan senke innholdet av histamin i blodet og dermed redusere allergiplagene. Gunstig for beinbygning. 

Mennesket, marsvin og en fruktspisende flaggermus er de eneste pattedyrene som ikke selv produserer C vitamin i kroppen. Det er utført mange tusen kontrollerte studier med vitamin C på ulike sykdommer, og klinisk foreligger erfaringer med mange hundre tusen mennesker siden 1940-tallet. Disse viser at vitamin C har en rekke helbredende virkninger på svært mange tilstander. Vitamin C er den viktigste antioksidanten i blodet, og beskytter mot oksidativt stress. Bidrar til elektronoverskudd i kroppen og kan i riktige doser kurere en rekke alvorlige sykdommer, inkludert alle former for virussykdom og beinskjørhet. Blant mange ulike former for vitamin C viser nyere forskning at man får best effekt av å kombinere flere former, inkludert askorbinsyre, natriumaskrorbat og askorbylpalmitat (fettløselig). Siden store doser er ufarlige, anbefales de fleste å følge prinsippet jo mer, desto bedre.  Man anbefaler gjerne et dagsinntak på lang sikt i størrelsesorden 5-10 gram per dag. I Norge er anbefalt dagsdose 75 mg. C vitamin er ikke påvist giftig i noen konsentrasjon, men er essensielt for god avgiftning.

MAGNESIUM 

Renser ut tungmetaller, har anti-østrogen effekt, fint for hormonelle problem. Vanligste årsak til mangel er kostholdet vårt. Magnesiuminnholdet i maten vi spiser er blitt kraftig redusert. Stress øker behovet for magnesium. Kalsium trenger bla magnesium som bidrar til å få kalsium inn i skjelettet. Overskudd av kalsium kan føre til hjerteproblemer ved at det forblir i blodbanen og forkalker arteriene. Magnesium er en viktig kofaktor til D-vitamin, viktig for D-vitamin skal virke i kroppen. Dessverre får nordmenn generelt i seg for lite magnesium via kostholdet. 

Magnesium er involvert i over 300 metabolske prosesser i kroppen og blir derfor kalt «Mestermineralet». Hva er da tegnene på at du har for lite magnesium og hva fører et underskudd til?

Kalsium trenger andre næringsstoffer som hjelper å få kalsium inn i skjelettet. Vi trenger silicea, vitamin D, vitamin K og magnesium! Overskudd av kalsium har blitt lenket til hjerteproblemer ved at det forblir i blodbanen og forkalker arteriene.  

Mineraler er viktigere enn vitaminer, som sliter selv uten mineraler. Takket være moderne landbruk med monokultur som er avhengig av massiv kjemisk næringtilførsel og sprøytemidler som blir absorbert i jorden, blir jordsmonnet tappet for mineraler. Mestermineralet magnesium forsvinner fra mesteparten av toppjorden som fører til at så mange som 80% ikke har høye nok magnesiumverdier ( 240-420 mg) fordi jordsmonnet blir tappet for nærningsstoffer og magnesium. Vi vet også fra nyere forskning at disse anbefalte verdiene er under det vi optimalt trenger, i noen tilfeller mener eksperter at vi trenger dobbelt så mye.

Det er derfor naturlig at den vanligste årsaken til mangelen på magnesium, er kostholdet vårt. Magnesium fins i fullkornsprodukter, nøtter, grønne grønnsaker og ferskt kjøtt, men de siste årene har magnesiuminnholdet i maten vi spiser blitt kraftig redusert. En banan for eksempel, inneholder ikke like mye vitaminer og mineraler som for 50 år siden.

Vi spiser mer og mer langreist mat, som må lagres, foredles og raffineres på måter som gjør at næringsstoffer går tapt. Det moderne kostholdet, moderne landbruk, forurensning og andre viktige livsstilsfaktorer har ført til en økning i helseplager.

I tillegg kan vi tappe kroppen for magnesium grunnet visse medikamenter som vanndrivende, antibiotika og magesyrenøytraliserende medisiner. Andre kartlagte årsaker er under-/feilernæring, dårlig regulert diabetes, langvarig alkoholoverforbruk, nyresykdommer og tarmlidelser som gir kronisk diaré og dårlig næringsopptak (Crohns sykdom, cøliaki).16 symptomer på underskudd av magnesium:

Magnesium er blant annet et anti-inflammatorisk mineral som gir beskyttelse mot sykdommer som reumatisme, Alzheimer og har blitt brukt mot høyt blodtrykk, diabetes, luftveisproblemer og mer.

- Dårlig hjertehelse, kraftløshet, muskelkramper, skjelving, kvalme, angst, høyt blodtrykk, type 2 diabetes, luftveisproblemer, vertigo, utmattelse, pottasium mangel, problemer med å svelge, dårlig hukommelse, forvirring, kalsium overskudd.

Det er nesten umulig å overdosere magnesium som tilskudd, men å innta for mye er heller ikke lurt. For mye av mineralet kan gi bivirkninger som uregelmessig hjertebank og langsommere pust. Ikke alle magnesiumtilskudd er lette å absorbere og det er en toleransegrense i magen. Blir den overskredet kan det føre til diaré.

Du kan finne magnesiumtilskudd som har magnesium citrate som er den formen som absorberer best. Det fins også sprayer av magnesiumoljer som smøres på huden og inntas transdermalt og dette er magnesium chloride.

Ønsker du ikke å bruke et tilskudd kan du velge ut matsorter med mye magnesium.

Her er noen sorter som kan bidra med tilførsel av magnesium:

Gresskarfrø, Solsikkefrø, Sojabønner, Black beans, Cashewnøtter, Spinat, Squash, Sesamfrø, Mandler.

JOD

Jod er et viktig mineral for produksjon av stoffskiftehormoner i skjoldbruskkjertelen, funksjonen til andre kjertler, for utviklingen av hjernen til spedbarn og fostre, og for immunforsvaret. Jodinnholdet i kostholdet har dessverre falt kraftig de siste tiårene.
 
Jod får vi i oss fra særlig melk, salt, tang og annen sjømat. I følge en norsk artikkel fra 2012 har jodinntaket i melk falt med 40 %.

Helsemyndighetenes anbefalte inntak er basert på det som er nødvendig for å unngå mangelsykdommen struma i hele befolkningen. Struma er en sykdom der skjoldbruskkjertelen vokser, fordi kjertelen forsøker å kompensere på manglende produksjon av stoffskiftehormoner ved å vokse. Autoimmun sykdom kan også gi struma.

Norske leger er opplærte av helsemyndighetene til å tro at vi får nok vitaminer og mineraler via kostholdet. Kombinert med at jod måles ved døgnmåling av urin og ikke blodprøver, som er tungvint, så tester vi ikke for jodmangel ved lavt stoffskifte. Derfor tror jeg at vi i mange tilfeller behandler jodmangel ved å gi stoffskiftehormoner.
 

Det foreligger begrenset forskning som tyder på at høyere jodinntak kan være gunstig for andre sykdommer utover stoffskiftesykdom, deriblant brystsykdommer hos kvinner. Videre er jod viktig for utviklingen av hjernen under svangerskapet og i barndommen. Enkelte leger mener at jod også påvirker mange andre sykdommer, som dr. Brownstein.

Prøver av jod i USA viser at fra 1970-tallet og 1990-tallet, så har jodverdiene blitt halvert. Undersøkelser av gravide har vist at cirka halvparten har lavere jodverdier enn anbefalt av myndighetene. En undersøkelse av britiske 14 og 15 år gamle jenter, fant at nesten 7 av 10 har jodmangel i varierende alvorlighetsgrad. I Europa som helhet anslås det at 6 av 10 skolebarn og litt over halvparten av den voksne befolkningen, får i seg mindre jod enn anbefalt.

Helsemyndighetene anbefaler 150 mikrogram daglig til voksne personer, mens gravide anbefales 225 og ammende anbefales 290 mikrogram. I Japan spiser man gjerne mer enn 10 000 mikrogram daglig på grunn av mye sjømat i kostholdet. Likevel er forgiftningssymptomer ikke en særlig aktuell problemstilling. Gjennomsnittlig får japanere i seg 1000-3000 mikrogram daglig. Den amerikanske legen dr. Brownstein bruker flere 10 000 mikrogram daglig på sine pasienter, basert på testdosering som viser hvor mye man skiller ut av kroppen. Brownstein mener at det økte innholdet av brom, fluor og andre ioner som kan forstyrre jods funksjon i kroppen, gjør at høyere doser jod enn tidligere er nødvendig. Til sammenligning tilsier den norske kosttilskuddsforskriften at det kun er tillatt med opptil 225 mikrogram i norske kosttilskudd. (

KILDE: frisksomenfisk.com, av lege Jan-Øyvin Lorgen

NOEN TIPS PÅ AVGIFTNINGSPRODUKTER

-FULVINSYRE 

En av naturens kraftigste antioksidanter, kraftig stimulator av immunsystemet, forbedrer immunresponsen, transportør for alle andre næringsstoffer, gjør kroppen mer basisk ved å øke og stabilisere pH i kroppsvæskene. Kraftig avgiftningsmolekyl fordi det har bindingssteder på molekylet som fester til seg giftstoffer og fjerner dem fra systemet og cellene. Studier har vist at fulvinsyre kan motvirke radiokativ stråling. Kraftige antivirale virkninger som bidrar til å motvirke vekst av virus. Fremmer friske celler som mer effekt kan fjerne avfallsstoffene fra cellestoffskiftet. Forbedrer fordøyelsen. Forsterker effekten av urter og andre kosttilskudd. Kan gjenopprette optimal elektrisk funksjon i hjerneceller. 

Fulvinsyre er en organisk forbindelse som i gjennomsnitt inneholder 70 elektrolytter (inkludert alle essensielle mineraler i lett absorberbar form) og 18 aminosyrer (inkludert de 8-9 alle trenger). Det skal være helt rent fordi det skilles ut fra 30-40 millioner år gammel «kompost». Fulvinsyre har vist seg å ha gunstig effekt på opptak av alle andre næringsstoffer og mineraler i cellene, det hjelper cellene til effektiv avgifting og øker det elektriske potensialet i cellemembranene. Ren, sertifisert fulvinsyre bør tas med helt rent vann på tom mage for maksimal effekt. Vann kan kokes og settes i kjøleskapet over natten, slik at fulvinsyre kan inntas på tom mage med dette vannet (mesteparten av kloren vil da ha fordampet). Oppbevar vann i glassmugger, rene stålflasker eller garantert giftfri plastflasker. 

- GLUTATION

Består av aminosyrer cystein, glycin, glutamin. Kraftig antioksidant, beskytter cellene. Virker avgiftende, renser tungmetaller, kjemikalier. Fin ved autoimmune sykdommer. 

- ZEOLITTPULVER fra Zeohealth

Fanger frie radikaler og giftstoffer, øker utskillelsen av aluminium, arsen, kadmium, bly, med mer. Bidrar til bedre pH. Reduserer kronisk diaré og tarmproblemer. 

-Chlorella har noe av samme funksjon når det gjelder å transportere ut tungmetaller og giftstoffer av tarmen funksjon som zeolitt, men er også et næringsstoff som kan understøtte avgiftning på flere nivåer. Chlorella fungerer som kelator i denne formen. Vil du gå grundig til verks, kan du bruke begge samtidig eller ta dem annenhver gang. Chlorella har tendens til å virke litt avførende og gir motsatt effekt av Zeo Health-pulveret. De kan blandes.  Får du mageproblemer eller andre allergisymptomer etter inntak og det ikke gir seg etter en prøveperiode, er dette ikke tilskuddet for deg. Det er vanlig å bli litt urolig i magen de første par dagene, men ikke å oppleve allergireaksjoner. 

- KORIANDER 

Beskytter nyrene, fjerner bly og kvikksølv fra sentralnervesystemet, hjerne og vev. Reduserer oksidativt stress i nyrene. 

Magnesium – se ovenfor 

Betydningen av en effektiv avgiftning

Avgiftning av kroppsfremmende metaller, ulike organiske giftstoffer og radioaktive elementer er en forutsetning for å være helt frisk. Giftstoffer kan skade nyrer, lunger, lever og andre organer og føre til kronisk giftbelastning og et svekket avgiftings- og immunsystem. Kronisk forgiftning kan bidra til kroniske og alvorlige sykdommer. Har man et fungerende avgiftningssystem samtidig som man ikke inntar nye giftstoffer og tilfører seg alle nødvendige næringsstoffer, er sannsynligheten for å utvikle alvorlig sykdom svært liten. En forutsetning for god helse er at man har et fysiologisk optimalt elektrisk potensial i cellemembranene. Giftstoffer «blokkerer» basisfunksjoner i cellene, som derfor fungerer dårligere og i noen tilfeller blir forsvarsløs for nye ”angrep”. 

Systemisk forgiftning et økende problem

Utfordringene med økt forekomst av giftig materiale i kroppen, planter, dyr og øvrig natur er store og voksende. Vår tilnærming og metode for å motvirke at giftstoffer hoper seg opp i kroppen, blir kontinuerlig oppdatert etter hvert som mye muligheter og utfordringer blir dokumentert. Det oppstår stadig nye kilder til forgiftning vi må forholde oss til. Naturlig produsert, kortreist norsk mat er trolig det beste alternativet vi har i dag.

Helseproblemer når kroppen er overbelastet av giftstoffer

Redusert funksjonalitet i nyrer, lever, hjertet, blodomløpet, fordøyelsen, forekomsten av aldersdemens/Alzheimers, kreft, diabetes type 1, forstyrrelser i nerve- og hormonsystemet kan utløes og vedlikeholdes av tungmetaller og aluminium alene. Industri-, landbruk og transportsektoren har tilført det globale økosystemet minst 75 000 syntetiske kjemikalier siden 1920, og i en gjennomsnittsnordmanns kropp finnes i dag 300-500 stoffer som ikke fantes 1920. Mange av disse giftstoffene er kreftframkallende, noen skader immunsystemet, mens andre skader indre organer, bidrar til ADHD eller andre former for psykisk ubalanse.

Ved siden av giftstoffer og feilernæring kan uro, ubalanser i sinnet, underbevisstheten, traumatiske opplevelser og konstant stress være viktige sykdomsårsaker. Mange sliter med både forgiftninger og psykisk dårlig helse. For å 

KIlde: Uno Vita 

Del denne siden